Den siste bloggen i 2006 - om første termin.

Når jeg valgte media som valgfag tenkte jeg med en gang at dette kom til å bli morsomt. Alt som har med media å gjøre interesserer meg, og å da ha et fag som omhandler alle disse tingene er midt i blinken! Kravene jeg hadde satt for mediafaget innfridde, og jeg er svært fornøyd med første termin. Jeg har lært masse og gjort mye artig. Til tider har det vært litt mye å gjøre, men det har nå godt på en vis.

Avisprosjektet vi hadde i slutten av terminen, som var en liten start på det vi skal fortsette med etter jul, var lærerikt. Som tidligere nevnt streika lyden på pc’en min, men jeg fikk funnet ut om aviser og laget en film i powerpoint, så jeg får si meg fornøyd med det. Når jeg fikk høre om at vi skulle skrive blogg også, ble jeg glad. Det er gøy å skrive, og det er gøy å skrive blogg også. Hyperkoblinger, som vi fikk bruk for i bloggen, var også kjekt å lære. Det har blitt noen blogger på meg, og jeg har prøvd å skrive om litt forskjellige ting. Bilder hadde vi jo også litt om, og jeg ser frem til å lære mer om det. Utstillingen til Morten Krogvold var fin å se på, og jeg likte bildene hans. Mannen som satt ved inngangen fortalte meg litt om bildet jeg hadde valgt, og det var jo spennende å høre om. Hvordan man skal oppføre seg som journalist og ”vær varsom plakaten” har vi også vært innom første termin, noe som er bra. Det er viktig å te seg bra som journalist, for det har jo vært tilfeller hvor uthenging i media har fått fatale konsekvenser for de som har blitt hengt ut. Vi så på en nyhetssending i første termin også, Dagsrevyen og tv 2 nyhetene, for så å sammenlikne de og lete etter forskjeller. Det var ikke så lett å skrive nyhetsanalyse, men med hjelp fra en klassekamerat tok det form til slutt. Windows movie maker har vi også fått kjennskap til i år. Jeg har laget noen små filmer der før, men man kan alltid lære noe nytt, og det gjorde jeg denne gangen også. Hver uke har vi fått en søkeoppgave og med det har vi lært å søke på internett. Det er alltid greit å vite, og jeg tror de fleste av oss kan søke rimelig bra nå.

Jeg har lært andre ting i median også, men det er dette som sitter igjen best. Jeg gleder meg til neste termin og jeg er spent på hva vi skal ta for oss da. Så da gjenstår det vel bare å ønske alle en gledelig jul og et godt nytt år. Sees i 2007!

Et møte med en vaskekte journalist

I helgen møtte jeg Anne Katrine Førli, best kjent som en tidligere elev av Jan Arve for oss i media klassen hans, og hun fortalte meg en liten historie som jeg tenkte kunne være interessant for resten av klassen å høre også.

Anne Katrine hadde rundt 4.5 i snitt etter videregående, noe som ikke var bra nok for høgskolen i Volda hvor snittet var på omtrent 6.2. Hun var nummer 10 på ventelista, og sannsynligheten var svært liten for at hun kom til å komme inn, men allikevel var hun fast bestemt på å komme inn og ringte opp til høgskolen mange ganger og maste på dem. Til slutt spurte hun de om hva som kom til å skje om hun møtte opp første skoledag og det var en plass ledig, og de lo litt og måtte til slutt gi seg og sa at da kunne det jo hende hun fikk plass ja. Hun pakket en bag bare med toalettmappa si og litt ekstra klær mens de andre elevene dro oppover med flyttelass, og ble kjørt oppover av faren sin. På vegen opp fikk hun en telefon fra Volda hvor de kunne si at hun kunne få plass der hvis hun ville. Volda er jo opptatt av å få engasjerte elever, og det var det ikke noe tvil om at Anne Katrine var!

I dag er hun utdannet journalist og hun jobber i NRK, noe det ikke er sikkert at hun ville oppnådd hvis det ikke var for innsatsen og stå på viljen hennes. Historien hun fortalte sier jo litt om hvor langt man kan komme bare man tror på seg selv og er villig til å gjøre mye for å oppnå sine mål.

Til slutt kan jeg nevne at hun var veldig fornøyd med Jan Arve som lærer, og at hun gjerne ville komme en tur til oss og fortelle litt om ting vi er nysgjerrige på.

Avisstruktur - for spesielt interesserte

I og med at jeg aldri fikk vist dere min presentasjon om avisstruktur tenkte jeg at jeg heller kunne forklare dere hvordan den hadde blitt, om ikke dataen min hadde vært så vrang. Jeg fikk nemmelig ikke spilt inn noe lyd på dataen. Heldigvis har vi noen flinke datamenn på skolen her, så jeg gikk til de. De holdt på og styra i en halvtimes tid før de fikk den til å virke, og da ble jeg veldig glad. ENDELIG tenkte jeg. Men nei, idet jeg kom hjem og var klar for innspilling gikk det vist ikke lenger. Slapp av Sara, tenke jeg, for datamannen hadde nemmelig lært meg hva han gjorde i tilfelle det kom til å skje igjen. Men nei, ingen forandring skjedde. Jeg prøvde igjen og igjen og igjen. Og igjen. Til slutt måtte jeg innse at slaget var tapt og finne meg i at jeg aldri kom til å få spilt inn noe lyd på den pokkers dataen.

Hele powerpointen skulle begynt med en presentasjon av de tre ulike avistypene riksavis, regionsavis og lokalavis i spisse snakkebobler, ganske kult. Deretter skulle det etter tur komme bilde av tre ulike eksempler på de tre avistypene med bein, armer og hodet som jeg hadde tegna i paint. Først skulle et bilde av riksavisen VG komme opp og ”han” skulle si: Heisann! Jeg heter Verdens Gang, men du kan kalle meg VG. Jeg er en norsk tabloidavis som kommer ut på papir og i elektrisk form. I 1005 hadde jeg det største avisopplaget i Norge med 343 703 eksemplarer. Manageren min, altså ansvarlig direktør for VG er Bernt Ollufsen, og det har han vært siden 1994. Jeg gjorde gjennombruddet mitt 23. juni 1945, kort tid etter annen verdenskrig.

Deretter skulle regionsavisa Adresseavisa komme opp og si på trøndersk:
Hejj! Æ hette Adresseavissa, eller Adressa om du vil. Æ e Norges ældste Dagsavis som fræmdeles kjem ut, og har holdt på helt sida 3. juli 1767, så æ bynn jo å dra på åran. Æ holder te på Heimdal, og her huser vi også et trykkeri, en radiokanal og en tv kanal. Dessuten bretter æ mæ ut på Internett på www.adressa.no. Før ble æ trykka i fullformat, men no har æ gått over til tabloidformat. Sjefen min e Arne Blix, og i 2004 hadde æ et opplag på 84922.

Til slutt skulle lokalavisa Bergensavisa komme opp og avslutte det hele med å si på bergensk: Haloen! Eg hetar Bergens Tidende og er en dagsavis som blir utgitt i Bergen som ligger i Hordaland. Eg ble etablert i 1927 under navnet Bergens Arbeiderblad, men bytta navn til Bergensavisa i 1991. Eg ble etablert som en følge av splittelsen i Arbeiderpartiet i 1923, men ble stanset under andre verdenskrig. Mitt bekreftete nettoopplag var 31896 i 2005. Ansvarlig direktør og admistrerende direktør for meg er Olav Terje Bergo. Jeg har en egen nettutgave, og issje for å skryte, men eg er en av Norges største lokalaviser på nett. (Viktig å legge trykk på r’ene!)

James Bond going Blond!

Når man må forhåndsbestille billetter på Kongsberg kino, og man får nummererte plasser, da skjønner man at det er en storfilm på gang. Dette var tilfelle på fredag, da jeg var og så den nye 007 filmen; Casino Royal.

Den nye filmen om James Bond var litt utenom det vanlige spør du meg. De ellers så velutstyrte bilene var ikke der, Bond var blond (!) og istedenfor å lure sjarmerte bond babes i seng, lurte faktisk baben han. Jeg likte den litt nye vrien, og jeg likte den nye James Bond.

Casino Royal er den første historien om agenten James Bond, som denne gangen blir spilt av Daniel Craig. Filmen er laget før på en litt mer komisk måte, men har nå blitt filmatisert på nytt. Kort fortalt skal James Bond komme innpå en terrorist med navnet Le Chiffre, som faktisk er en dansk skuespiller som heter Mads Mikkelsen. Bond kommer i veien for Le Chiffre sine planer og å tjene en stor sum penger, og Le Chiffre må være med i en stor pokerturnering hvor vinneren drar hjem med om lag 150 millioner kroner for å tjene pengene tilbake og unngå å bli drept av de han jobber for. Bond melder seg selvfølgelig også på.

Dette er en fantastisk Bond film, og jeg råder alle til å dra og se den, og jeg vil derfor ikke røpe for mye. Så hvis du liker action og spenning på høyt nivå; ring og bestill billetter nå!

Dårlig journalistikk.

I dagens Laagendalsposten leste jeg et innlegg om at Espen Graff boikotter Se og Hør. Det hele begynte når Espen skulle gifte seg med sin Janne Seime og hadde sagt ja til at media kunne ta bilder av det nygifte paret utenfor kirken, men at det var det. Alle respekterte dette utenom Se og Hør, og journalisten derfra følgte med til middagen også. Journalisten ringte til en av gjestene i bryluppet og utga seg for å være en gjest han også, for å få veibeskrivelse til brulyppet. Personen som gav beskrivelsen noterte ned nummeret, og det viser seg at det tilhører en journalist som jobber i Se og hør. I bryluppet tok journalisten mange snikbilder av paret, som til slutt ble en 3 siders reportasje i sladrebladet han jobber for. Espen Graff reagerte veldig på dette, og er nå forbannet på dem. Han har ikke engang fått en formell unnskyldning av Se og hør.

I og med at noen av oss kanskje ender opp som journalister en vakker dag synes jeg det er svært viktig å tenke litt over saker som denne. Dette er helt uhørt oppførsel fra en journalist, og jeg blir ordentlig provosert av å høre om slike ting. At noen kan trenge seg inn på folks private liv og missbruke det på denne måten bare for å få tatt noen bilder er helt uhørt, og at en person kan dra det så langt bare for å gjøre en ”god” jobb er jo helt absurd.

Det var mamma som viste meg denne saken, og tilføyde at hun ikke håpet at jeg kom til å bli en sånn journalist. Men slapp av mamma, om jeg noen gang blir journalist, skal jeg aldri bli sånn.

Ikke bare en refleksjon, men den faktiske turen til Oslo.

Fredag 10. november fant endelig den etterlengtede medieturen til Oslo sted. Hele turen, fra jeg møtte opp på tog stasjonen litt før åtte på morningen, til jeg stod der igjen rundt klokken halv ti på kvelden, var utrolig vellykket, og jeg kunne virkelig ønske at vi hadde sånn skole hver dag. Når vi kom til Oslo begynte vi med å ta undergrunnsbanen til Nrk’s opplevelsessenter. Først så vi en film om Nrk’s historie, og deretter fikk vi gå fritt omkring inne på senteret, og prøve de ulike tingene senteret hadde å by på. Jeg prøvde meg som værdame og nyhetsoppleser, og jeg tenkte at dette kanskje var noe for meg. Men etter å ha sett meg selv på tv, og hørt på meg selv igjennom ”lyd-lampa”, skjønte jeg at det kanskje ikke var det allikevel

Etter opplevelsessenteret gikk vi for å møte Pål Gordon Nilsen, og han tok oss med inn i en sal hvor han fortalte oss om hvordan det var å jobbe i sportsredaksjonen. Man skulle tro at en sånn jobb bare var fryd og gammen, men etter å ha hørt på han, skjønte jeg at det også var mye hardjobbing inne i bilde, og at det ikke alltid var like lett å sitte og bli dømt av tusenvis av seere som legger merke til vær minste detalj ved deg, som alt fra små uvaner til hvilken farge skjorta de er. Pål sa at hvis man likte å være ute blant folk og møte nye mennesker, var kreativ og virkelig hadde lyst til å bli journalist og muligens komme dit hvor han er i dag etter hvert, var det bare å gå for det. Jeg ble veldig inspirert av han, og drømmen om å utdanne meg for noe innenfor media ble bare sterkere etter å ha hørt på han.

Arne Scheie, den populære NRK veteranen, kom også innom. Det synes mange var stas, inkludert meg. Han har vært med i NRK i mange herrens år, og ser ikke ut til å gi seg med det første. Ting har jo forandret seg veldig siden den gang han fikk jobb, til hvordan man får en jobb i NRK i dag, men han har virkelig jobbet hardt og ofret mye for å komme dit han er i dag. Å kommentere fotball og hopp er det han driver med nå om dagen, og han er veldig takknemmelig for den kombinasjonen, og liker det han driver med. Han sa at det var veldig viktig å synes det man driver med er gøy, for jobben tar over tiden til hobbyer og interesser, og det er derfor viktig at jobben er interessen din. Arne fortalte litt mer om hvordan livet hans hadde vært, før han måtte haste videre. Da tok Pål oss med på en omvisning i de ulike studioene i NRK, og vi fikk se mye spennende som blant annet sportsredaksjonen og redaksjon 1. Et studio blir brukt til flere programmer, og det var veldig rart å se hvor annerledes studioene var i virkeligheten fra det vi var vant til å se på tv. I ett av studioene vi var innom var det øving på gang for ”Kjempesjansen,” og det var spennende å se hvordan det foregikk.

Etter å ha sagt takk og farvel til Pål var det tid for shopping. Fire timer gikk fort, og jeg og de jeg var med måtte haste tilbake ti på fem, men rakk heldigvis frem i god tid før ”Først og sist” skulle begynne. Mamma og pappa ser på dette programmet, og jeg så derfor også litt på det når jeg var mindre, og det var veldig rart å se både studio og Fredrik Skavland i levende livet. Studio var mye mindre enn jeg hadde forestilt meg, og Fredrik Skavland var mye kjekkere. Når sendingen var slutt tok han seg tid til å ta bilde med noen av publikummerne, og jeg var så heldig å være en av de. Jeg tok et godt tak rundt han, og svevde på en sky resten av kvelden. Etter å ha tatt mange bilder av Isak måtte vi hjemover, og vi rakk toget som gikk rundt åtte, og kom derfor hjem til et rimelig tidspunkt. Turen, klassekameratene, alle opplevelsene, alle inntrykkene og alle kjendisene jeg så var med på å gjøre dette til en kjempe flott tur, og jeg håper det blir en til i nærmeste fremtid!

Refleksjoner over medieturen 10. november.

Den 10. november går turen til Oslo for medieklassen, med Jan Arve i spissen. Vi skal til NRK sitt opplevelsessenter, møte sportsavdelingen i NRK, og få se på kveldens innspilling av det populære tv-showet ”Først og sist” med Fredrik Skavland. dette høres kanskje rimelig enkelt ut for de fleste, men når jeg fikk høre om denne ekskursjonen, begynte jeg med ett å lure på ulike ting som omgikk de beskjedene vi hadde fått, og det vi skulle oppleve i Oslo. Det første jeg spurte meg selv om var hvordan i all verden Jan Arve fikk alt dette til, det er vel ikke bare å ringe inn til NRK sånn uten videre og spørre om å få være med på alt fra en omvisning i sportsredaksjonen til å være publikum i ”Først og sist”? Jeg gikk inn på NRK sin hjemmeside, og fant ut at dette faktisk var tilfelle, men bare for opplevelsessenteret. ”Ta turen gjennom NRK, og opplev historien mangfoldet og magien gjennom opplevelsessenteret og en omvisning i NRK” står det skrevet, etterfulgt av åpningstider, og en link som går videre til et nettsted hvor du får tilbudet om andre omvisninger rundt om i Oslo. Da er det bare å stikke innom når som helst, så det var jo ganske greit å få ordnet. Å være gjest i ”Først og sist” må jo gå an, siden det alltid er masse publikum der som du kan høre le og klappe i bakgrunnen av hvert show, man må bare vite hvor man skal lete, som Jan Arve. Jeg søkte rett og slett på google, og skrev inn ”Billetter først og sist” i søkefeltet, og det første som poppa opp foran meg var en link til en side hvor man kunne kjøpe billetter til ulike arrangement, som het Ticketmaster. På nettsiden foran meg stod det nå en liste med når programmet ble spilt inn, både dato og klokkeslett, hvor innspillingen fant sted, og om det var ledige billetter igjen eller ei. Da var det bare for Jan Arve å finne en passende dato, se om det var noen ledige billetter igjen, og deretter bestille billetter til hele klassen. Men hvordan klarte Jan Arve å få til et møte med sportsredaksjonen ved Pål Gordon Nilsen? Det er det ikke alle som klarer, og jeg tviler på at hvem som helst hadde fått til det. Jeg bruker søkefeltet på google igjen, på navnet hans, og fikk om en side hvor det stod en del om han. Mitt inni intervjuet med han leste jeg at han kom fra Kongsberg, og da la jeg en og en brikke sammen. Dette måtte være en tidligere elev av Jan Arve! Jeg tenkte tilbake på en av de første timene med han, og kom til å tenke på en gang han begynte å fortelle om noen av hans tidligere elever som jobber i NRK og tv 2 den dag i dag, og skjønte at Pål Gordon Nilsen måtte være en av disse. Pål er sikkert veldig takknemlig ovenfor Jan Arve fordi han hjalp han litt på vei via mediefaget på den videregående skolen, og da synes nok han det er ålreit å kunne gi noe tilbake til han også, ved å omvise Jan Arves nye elever rundt om i sportsredaksjonen hvor han jobber den dag i dag.

Hyperkoblinger.

(Dagbladet:) Nordmenn og skotter barket sammen i et masseslagsmål på Hotell Aukra natt til søndag. Politiet måtte leie ferje for å komme fram, skriver Romsdals Budstikke.
Slåsskjempene holdt på lenge, men ikke lenge nok til at politiet rakk fram med bil og personell.
Politiet fikk den første meldingen om slåssing klokka 00.40, og gemyttene roet seg ikke med det første. Klokka 02.05 kom neste melding.
Politiet hadde sin vaktpatrulje inne i Molde, og måtte leie ferje for å få med seg en større politibil utover. Da de kom fram, hadde opptøyene ebbet ut.
Politiet har likevel skaffet seg en brukbar oversikt over hva som skal ha skjedd, og saken blir etterforsket av lensmannskontoret på Gossen i dag, melder Romsdals Budstikke.
Rivaliseringen skal ha oppstått mellom nordmenn og skotter, og det skal ha gått hardt for seg. En av nordmennene skal blant annet ha tatt kvelertak på en av hotellets vakter. Det er ikke meldt om alvorlige skader.

Den første bloggen.

Da var endelig media bloggen min oppe og kjøre, etter mye om og men, så nå kan jeg blogge løs alt jeg vil. Gleder meg til å oppleve spennende ting med media klassen, som jeg kan skrive om her, så også dere lesere får et innblikk i min og klassens media verden. Dette blir artig :-D