Da var klassens første podcaster laget, og jeg må si det var en meget artig prosess. Isak, Siri og jeg dannet til sammen radioprogrammet ”JaO’s Angels” etter inspirasjon fra den populære filmen ”Charlies Angels,” og til å være vår første podcast uten at vi fikk noe særlig opplæring eller hjelp må jeg si at jeg ble veldig fornøyd. Vi valgte å satse litt på humoren, og selv om ikke alle lo like mye som oss englene, så håper vi og tror at klassen synes at vår første podcast var noenlunde ålreit. Vi fikk hyggelige tilbakemeldinger, men også litt negativ respons på det at vi hadde parodiert noen i klassen i radioprogrammet vårt. Dette tar vi med oss videre til neste podcast vi skal lage, og hvis vi skal prøve på noen liknende senere hører vi ordentlig med personene vi skal parodiere først (litt mer enn 5 minutter før vi går på ”lufta”), og lar de høre igjennom om de synes det vi sier er greit. Det er ikke noe som er verre enn å dra folk med dårlig selvtillitt lenger ned i søla, som JaO sier, og det vil jo ikke vi heller. Tror ikke noen ble veldig såret av det vi tøyset med, men når neste podcast skal bli laget skal vi være mer forsiktig med å ”henge ut” folk. Lyden på podcasten vår var heller kanskje ikke den beste, men tatt i betraktning synes jeg Isak som var den som justerte på vår lyd var veldig flink, i og med at programmet vi brukte til å redigere ikke er et av de beste. Kanskje skolen har noe litt bedre utstyr på lur til neste gang, for i så fall tror jeg det hadde hjulpet alle podcastene til å bli litt bedre, for det var ingen av gruppene som hadde noen super lyd på podcasten sin.
Så med bedre lyd og litt mer varsomme podcasterere, så tror jeg JaO’s Angels kan lage mang en bra podcast.
Sunday, March 04, 2007
Monday, February 05, 2007
Aftenposten og Teknisk Museum.
Den andre turen til Oslo med mediaklassen ble like vellykket som den første. Denne gangen var vi først innom Aftenposten hvor vi lekte journalister, før vi dro videre til Teknisk Museum. På Aftenposten ble vi inndelt i ulike redaksjoner, og hver redaksjon skulle finne informasjon om en sak for så å lage artikkel om denne saken og en bra forside for Aftenposten. Vi føyk rundt med hver vår lommepc, som vi hentet og mottok informasjon med, og samlet oss av og til til redaksjonsmøte foran en stor pc skjerm hvor redaktøren i Aftenposten snakket til oss og sendte oss ut på oppdrag. Det kunne bli veldig stressendes til tider, spesielt når flua Radar, som var en journalist i Aftenposten, hele tiden minnet oss på hvor dårlig tid vi hadde. For tid er nok noe journalister har knapt med når de skal rekke å finne ulike nyheter til en deadline. Vi fikk det meste av informasjon servert rett inn på lommepc’ene av enten Radar eller andre som hadde informasjon om saken som for eksempel vitner og venner og familie av pårørende, og når til og med vi synes det var stressendes, kan jeg tenke meg hvordan ekte journalister har det når de må gjøre alt dette arbeidet selv. Et annet problem som oppstod for de fleste redaksjonene var det å følge ”Vær varsom plakaten.” Når jeg fikk en telefon fra et vitne og fikk navnet på en sentral brikke i saken tenkte jeg med en gang ”Yes. Navnet på personen, dette er bra!” men den gang ei. Å publisere fult navn i en rimelig tragisk artikkel som denne er ikke bra, for som damen som tok hånd om oss da vi kom på besøk sa; Det er ikke sikkert personen har lyst til å bli kjendis på denne måten. Hun sa også at man stod ovenfor en del etiske spørsmål som journalist, og at man måtte være forsiktig med hva man la på trykk. Jeg og Siri støtet også på et liknende problem senere da vi skulle finne ut utfallet av hele saken, altså hvordan det hadde gått med hovedpersonen, og da valgte vi å ringe vennene hans. Da fikk vi beskjed fra Aftenpostens redaktør at det ikke var særlig bra å ringe vennene hans på 12-13 år, som hadde vært igjennom mye den dagen og hadde en venn på sykehuset, og som for alt vi viste, kunne være død. Vi tenkte jo at det var de som satt med mest informasjon, og tenkte ikke over det i det hele tatt. Men det er sånn man må tenke over som journalist, selv om man er under press, så det kommer vi til å tenke på neste gang vi står ovenfor liknende problemstilling. Når det kom til forside på avisen valgte vi å vinkle det på det vi mente fortjente mest oppmerksomhet i denne saken, altså den lille gutten som ble skadet. Men vi vurderte å velge den forsiden hvor det kom fram hvem han hadde blitt reddet av, nemmelig en gammel fotballstjerne. Da måtte vi tenke tilbake på hva JaO hadde sagt om hva leserne ville ha, og gå inn i oss selv og tenke hva vi ville ha lest. Saken vinklet på denne måten ble mer sladder, noe som ikke passer i Aftenposten, så vi slo den tanken fort fra oss. Det viste seg å ikke være så innmari farlig hva vi puttet på forsiden, i og med at 90 % av Aftenpostens lesere er abonnenter. Det vil si at hva som står på forsiden av avisen hver dag ikke har noe særlig betydning på hvor mange aviser som blir solgt, som det er med VG og Dagbladet. Artikkelen falt på plass, forsiden falt på plass, og vi falt til slutt på plass vi også, på Mc Donalds for å spise lunsj.
På Teknisk Museum fikk vi også testet oss i å hente og motta informasjon, men også i å diskutere og samarbeide både med motpart og medpart. De samme gruppene som på Aftenposten skulle være ulike deler av verden, og det skulle velges en president i hver del. Et skip som var bygget i samarbeid med alle de 4 delene av verden skulle forske på klimaendringene som verden plutselig stod ovenfor, og løse problemet. Som president for min verdensdel måtte jeg kjempe for egne og min verdensdel interesser, samtidig som jeg måtte handle for hele verdens beste og i tilegg passe på at de som var om bord på skipet var trygge. Jeg måtte også være obs på de andre presidentenes valg når vi stod ovenfor ulike valg, fordi alle de 3 andre presidentene valgte sine egne interesser ovenfor hele verdens av og til, og det måtte bli avslørt. Takket være min gruppe bak veggen, som jeg kommuniserte med via chat, mail og pratelinje, ble det meste av jukset avslørt. Jeg merket at det ikke var like lett å samarbeide med de 3 gruppene når alle hadde ulike meninger og tanker om alt mulig, men lærte mye av det. Videre i livet kommer vi nok til å støte på mange som ikke har de samme meningene som oss, og da er det bra å ha lært seg å diskutere litt og komme med gode argumenter for det man tror på. På en eller annen måte klarte vi å redde verden med valgene våres, men det hadde ikke gått uten at alle gruppene hadde gjort jobben sin bra og kommet frem til en felles løsning som ivaretok alles interesser.
Alt i alt en veldig morsom og lærerik dag. Gleder meg til den tredje osloturen, når den tid kommer.
På Teknisk Museum fikk vi også testet oss i å hente og motta informasjon, men også i å diskutere og samarbeide både med motpart og medpart. De samme gruppene som på Aftenposten skulle være ulike deler av verden, og det skulle velges en president i hver del. Et skip som var bygget i samarbeid med alle de 4 delene av verden skulle forske på klimaendringene som verden plutselig stod ovenfor, og løse problemet. Som president for min verdensdel måtte jeg kjempe for egne og min verdensdel interesser, samtidig som jeg måtte handle for hele verdens beste og i tilegg passe på at de som var om bord på skipet var trygge. Jeg måtte også være obs på de andre presidentenes valg når vi stod ovenfor ulike valg, fordi alle de 3 andre presidentene valgte sine egne interesser ovenfor hele verdens av og til, og det måtte bli avslørt. Takket være min gruppe bak veggen, som jeg kommuniserte med via chat, mail og pratelinje, ble det meste av jukset avslørt. Jeg merket at det ikke var like lett å samarbeide med de 3 gruppene når alle hadde ulike meninger og tanker om alt mulig, men lærte mye av det. Videre i livet kommer vi nok til å støte på mange som ikke har de samme meningene som oss, og da er det bra å ha lært seg å diskutere litt og komme med gode argumenter for det man tror på. På en eller annen måte klarte vi å redde verden med valgene våres, men det hadde ikke gått uten at alle gruppene hadde gjort jobben sin bra og kommet frem til en felles løsning som ivaretok alles interesser.
Alt i alt en veldig morsom og lærerik dag. Gleder meg til den tredje osloturen, når den tid kommer.
Thursday, January 18, 2007
Bloggdag.
I dag er det fredag, eller bloggdag for oss i mediafaget. Denne uken har Mote & Velvære redaksjonen vært spredd for all vinger for å jobbe på egen hånd med de 2 artiklene vi skal ha klare til neste uke. Jeg er ferdig med mine 2 artikler, og i dag satte jeg Foto redaksjonen på et oppdrag for å ta noen bilder til den ene artikkelen min. egentlig skulle jeg på Spa på Grand Quality Hotell senere i dag, men jeg er tydeligvis ikke den eneste som hadde trengt en real massasje nå, så damen som masserer var full booka dessverre. Jeg håper at jeg får en time der i løpet av neste uke, så jeg kan skrive om ”Min dag på spa” innen deadline.
Mari, som er redaksjonssjefen i redaksjonen jeg er med i, sitter og skriver om mote nå. Hun skulle skrive litt generelt om hva mote egentlig er. Men hva er mote? Det fikk meg til å tenke. For meg er mote noe som populært akkurat NÅ, enten det handler om sko, klær, biler, treningsmetoder eller mat. Mote er derfor for meg et veldig vidt begrep, men for å gjøre det enkelt hadde jeg forklart det med det jeg skrev ovenfor; Mote er noe som er populært. Det jeg ser på som mote er mest sannsynlig noe annet enn det andre elever i klassen ser på som mote, og hva Mari ser på som mote. Og hvem bestemmer egentlig hva som skal være mote? Den mest populære gutten på skolen? Designerne i Paris? Kjendisene? Butikkene? Noen er jo mer interessert i mote enn andre, og det avhenger av hvem du er, hvor du bor, hvem vennene dine er osv. Til og med her i Kongsberg kan man finne litt mote blant folket, selv om den kommer til senere hit enn til resten av verden vel og merke. Hva mote er blir vanskelig for meg å definere, så jeg stopper ved dette og lar Mari ta over…
Mari, som er redaksjonssjefen i redaksjonen jeg er med i, sitter og skriver om mote nå. Hun skulle skrive litt generelt om hva mote egentlig er. Men hva er mote? Det fikk meg til å tenke. For meg er mote noe som populært akkurat NÅ, enten det handler om sko, klær, biler, treningsmetoder eller mat. Mote er derfor for meg et veldig vidt begrep, men for å gjøre det enkelt hadde jeg forklart det med det jeg skrev ovenfor; Mote er noe som er populært. Det jeg ser på som mote er mest sannsynlig noe annet enn det andre elever i klassen ser på som mote, og hva Mari ser på som mote. Og hvem bestemmer egentlig hva som skal være mote? Den mest populære gutten på skolen? Designerne i Paris? Kjendisene? Butikkene? Noen er jo mer interessert i mote enn andre, og det avhenger av hvem du er, hvor du bor, hvem vennene dine er osv. Til og med her i Kongsberg kan man finne litt mote blant folket, selv om den kommer til senere hit enn til resten av verden vel og merke. Hva mote er blir vanskelig for meg å definere, så jeg stopper ved dette og lar Mari ta over…
Tuesday, January 09, 2007
1. (b)loggen
Nytt år, nye muligheter og nytt prosjekt på gang. Denne gangen er det avis og journalistikklivet som skal testes ut, og dette føler jeg kommer til å bli en kjempe morsom prosess. Når vi måtte velge hvilken redaksjon i «Innsikt», som er navnet på avisa, vi ville bli med i meldte jeg meg inn i «Mote og Velvære» redaksjonen, fordi dette er noe jeg interesserer meg for og tenkte at kom til å bli artig å skrive artikler om. Og jammen hadde jeg rett også. Gruppa ble bestående av meg, Linn, Isak, assisterende redaktør Arma og redaktør Mari. Dette var en gjeng med folk som hadde masse ideer inne, og det var ikke vanskelig å få skrevet ned ideer når vi tok en brainstorming i begynnelsen av prosjektet. Her kom det opp mange interesange forslag, og vi fikk fordelt de rundt om i gruppa. Første oppdrag ut var en tur på diverse kafeer i Kongsberg, for å kåre den beste for våre lesere, fordi det både er koselig og trendy å dra på det, med andre ord perfekt for en «Mote og Velvære» artikkel. Turen rundt om i byen og resultatet har jeg skrevet om i artikkelen, så for mye vil jeg ikke røpe. Du får lese «Innsikt» for å høre om resultatet av det hele, og for å følge redaksjonen på et kafèeventyr rundt om i Kongsberg sentrum. Det var en trivelig tur med god kaffe, godt selskap og relativt ålreite kafeer. Jeg tok endel notater, og gikk på biblioteket i byen for å skrive artikkelen mens minnene fra rundturen var ferske. Når jeg kom hjem fortsatte jeg på artikkelen, og når jeg ble ferdig, startet jeg på en ny artikkel med noen enkle velvære tips. Nå, altså siste timene på tirsdag, sitter jeg og skriver denne (b)loggen. Etterpå i dag skal jeg på treningstime på Akropolis for å teste ut en ny treningsmetode som har blitt tatt i bruk der, for artikkelen jeg og Mari skal skrive med ulike, nyere, treningsmetoder.
Monday, December 18, 2006
Den siste bloggen i 2006 - om første termin.
Når jeg valgte media som valgfag tenkte jeg med en gang at dette kom til å bli morsomt. Alt som har med media å gjøre interesserer meg, og å da ha et fag som omhandler alle disse tingene er midt i blinken! Kravene jeg hadde satt for mediafaget innfridde, og jeg er svært fornøyd med første termin. Jeg har lært masse og gjort mye artig. Til tider har det vært litt mye å gjøre, men det har nå godt på en vis.
Avisprosjektet vi hadde i slutten av terminen, som var en liten start på det vi skal fortsette med etter jul, var lærerikt. Som tidligere nevnt streika lyden på pc’en min, men jeg fikk funnet ut om aviser og laget en film i powerpoint, så jeg får si meg fornøyd med det. Når jeg fikk høre om at vi skulle skrive blogg også, ble jeg glad. Det er gøy å skrive, og det er gøy å skrive blogg også. Hyperkoblinger, som vi fikk bruk for i bloggen, var også kjekt å lære. Det har blitt noen blogger på meg, og jeg har prøvd å skrive om litt forskjellige ting. Bilder hadde vi jo også litt om, og jeg ser frem til å lære mer om det. Utstillingen til Morten Krogvold var fin å se på, og jeg likte bildene hans. Mannen som satt ved inngangen fortalte meg litt om bildet jeg hadde valgt, og det var jo spennende å høre om. Hvordan man skal oppføre seg som journalist og ”vær varsom plakaten” har vi også vært innom første termin, noe som er bra. Det er viktig å te seg bra som journalist, for det har jo vært tilfeller hvor uthenging i media har fått fatale konsekvenser for de som har blitt hengt ut. Vi så på en nyhetssending i første termin også, Dagsrevyen og tv 2 nyhetene, for så å sammenlikne de og lete etter forskjeller. Det var ikke så lett å skrive nyhetsanalyse, men med hjelp fra en klassekamerat tok det form til slutt. Windows movie maker har vi også fått kjennskap til i år. Jeg har laget noen små filmer der før, men man kan alltid lære noe nytt, og det gjorde jeg denne gangen også. Hver uke har vi fått en søkeoppgave og med det har vi lært å søke på internett. Det er alltid greit å vite, og jeg tror de fleste av oss kan søke rimelig bra nå.
Jeg har lært andre ting i median også, men det er dette som sitter igjen best. Jeg gleder meg til neste termin og jeg er spent på hva vi skal ta for oss da. Så da gjenstår det vel bare å ønske alle en gledelig jul og et godt nytt år. Sees i 2007!
Avisprosjektet vi hadde i slutten av terminen, som var en liten start på det vi skal fortsette med etter jul, var lærerikt. Som tidligere nevnt streika lyden på pc’en min, men jeg fikk funnet ut om aviser og laget en film i powerpoint, så jeg får si meg fornøyd med det. Når jeg fikk høre om at vi skulle skrive blogg også, ble jeg glad. Det er gøy å skrive, og det er gøy å skrive blogg også. Hyperkoblinger, som vi fikk bruk for i bloggen, var også kjekt å lære. Det har blitt noen blogger på meg, og jeg har prøvd å skrive om litt forskjellige ting. Bilder hadde vi jo også litt om, og jeg ser frem til å lære mer om det. Utstillingen til Morten Krogvold var fin å se på, og jeg likte bildene hans. Mannen som satt ved inngangen fortalte meg litt om bildet jeg hadde valgt, og det var jo spennende å høre om. Hvordan man skal oppføre seg som journalist og ”vær varsom plakaten” har vi også vært innom første termin, noe som er bra. Det er viktig å te seg bra som journalist, for det har jo vært tilfeller hvor uthenging i media har fått fatale konsekvenser for de som har blitt hengt ut. Vi så på en nyhetssending i første termin også, Dagsrevyen og tv 2 nyhetene, for så å sammenlikne de og lete etter forskjeller. Det var ikke så lett å skrive nyhetsanalyse, men med hjelp fra en klassekamerat tok det form til slutt. Windows movie maker har vi også fått kjennskap til i år. Jeg har laget noen små filmer der før, men man kan alltid lære noe nytt, og det gjorde jeg denne gangen også. Hver uke har vi fått en søkeoppgave og med det har vi lært å søke på internett. Det er alltid greit å vite, og jeg tror de fleste av oss kan søke rimelig bra nå.
Jeg har lært andre ting i median også, men det er dette som sitter igjen best. Jeg gleder meg til neste termin og jeg er spent på hva vi skal ta for oss da. Så da gjenstår det vel bare å ønske alle en gledelig jul og et godt nytt år. Sees i 2007!
Et møte med en vaskekte journalist
I helgen møtte jeg Anne Katrine Førli, best kjent som en tidligere elev av Jan Arve for oss i media klassen hans, og hun fortalte meg en liten historie som jeg tenkte kunne være interessant for resten av klassen å høre også.
Anne Katrine hadde rundt 4.5 i snitt etter videregående, noe som ikke var bra nok for høgskolen i Volda hvor snittet var på omtrent 6.2. Hun var nummer 10 på ventelista, og sannsynligheten var svært liten for at hun kom til å komme inn, men allikevel var hun fast bestemt på å komme inn og ringte opp til høgskolen mange ganger og maste på dem. Til slutt spurte hun de om hva som kom til å skje om hun møtte opp første skoledag og det var en plass ledig, og de lo litt og måtte til slutt gi seg og sa at da kunne det jo hende hun fikk plass ja. Hun pakket en bag bare med toalettmappa si og litt ekstra klær mens de andre elevene dro oppover med flyttelass, og ble kjørt oppover av faren sin. På vegen opp fikk hun en telefon fra Volda hvor de kunne si at hun kunne få plass der hvis hun ville. Volda er jo opptatt av å få engasjerte elever, og det var det ikke noe tvil om at Anne Katrine var!
I dag er hun utdannet journalist og hun jobber i NRK, noe det ikke er sikkert at hun ville oppnådd hvis det ikke var for innsatsen og stå på viljen hennes. Historien hun fortalte sier jo litt om hvor langt man kan komme bare man tror på seg selv og er villig til å gjøre mye for å oppnå sine mål.
Til slutt kan jeg nevne at hun var veldig fornøyd med Jan Arve som lærer, og at hun gjerne ville komme en tur til oss og fortelle litt om ting vi er nysgjerrige på.
Anne Katrine hadde rundt 4.5 i snitt etter videregående, noe som ikke var bra nok for høgskolen i Volda hvor snittet var på omtrent 6.2. Hun var nummer 10 på ventelista, og sannsynligheten var svært liten for at hun kom til å komme inn, men allikevel var hun fast bestemt på å komme inn og ringte opp til høgskolen mange ganger og maste på dem. Til slutt spurte hun de om hva som kom til å skje om hun møtte opp første skoledag og det var en plass ledig, og de lo litt og måtte til slutt gi seg og sa at da kunne det jo hende hun fikk plass ja. Hun pakket en bag bare med toalettmappa si og litt ekstra klær mens de andre elevene dro oppover med flyttelass, og ble kjørt oppover av faren sin. På vegen opp fikk hun en telefon fra Volda hvor de kunne si at hun kunne få plass der hvis hun ville. Volda er jo opptatt av å få engasjerte elever, og det var det ikke noe tvil om at Anne Katrine var!
I dag er hun utdannet journalist og hun jobber i NRK, noe det ikke er sikkert at hun ville oppnådd hvis det ikke var for innsatsen og stå på viljen hennes. Historien hun fortalte sier jo litt om hvor langt man kan komme bare man tror på seg selv og er villig til å gjøre mye for å oppnå sine mål.
Til slutt kan jeg nevne at hun var veldig fornøyd med Jan Arve som lærer, og at hun gjerne ville komme en tur til oss og fortelle litt om ting vi er nysgjerrige på.
Avisstruktur - for spesielt interesserte
I og med at jeg aldri fikk vist dere min presentasjon om avisstruktur tenkte jeg at jeg heller kunne forklare dere hvordan den hadde blitt, om ikke dataen min hadde vært så vrang. Jeg fikk nemmelig ikke spilt inn noe lyd på dataen. Heldigvis har vi noen flinke datamenn på skolen her, så jeg gikk til de. De holdt på og styra i en halvtimes tid før de fikk den til å virke, og da ble jeg veldig glad. ENDELIG tenkte jeg. Men nei, idet jeg kom hjem og var klar for innspilling gikk det vist ikke lenger. Slapp av Sara, tenke jeg, for datamannen hadde nemmelig lært meg hva han gjorde i tilfelle det kom til å skje igjen. Men nei, ingen forandring skjedde. Jeg prøvde igjen og igjen og igjen. Og igjen. Til slutt måtte jeg innse at slaget var tapt og finne meg i at jeg aldri kom til å få spilt inn noe lyd på den pokkers dataen.
Hele powerpointen skulle begynt med en presentasjon av de tre ulike avistypene riksavis, regionsavis og lokalavis i spisse snakkebobler, ganske kult. Deretter skulle det etter tur komme bilde av tre ulike eksempler på de tre avistypene med bein, armer og hodet som jeg hadde tegna i paint. Først skulle et bilde av riksavisen VG komme opp og ”han” skulle si: Heisann! Jeg heter Verdens Gang, men du kan kalle meg VG. Jeg er en norsk tabloidavis som kommer ut på papir og i elektrisk form. I 1005 hadde jeg det største avisopplaget i Norge med 343 703 eksemplarer. Manageren min, altså ansvarlig direktør for VG er Bernt Ollufsen, og det har han vært siden 1994. Jeg gjorde gjennombruddet mitt 23. juni 1945, kort tid etter annen verdenskrig.
Deretter skulle regionsavisa Adresseavisa komme opp og si på trøndersk:
Hejj! Æ hette Adresseavissa, eller Adressa om du vil. Æ e Norges ældste Dagsavis som fræmdeles kjem ut, og har holdt på helt sida 3. juli 1767, så æ bynn jo å dra på åran. Æ holder te på Heimdal, og her huser vi også et trykkeri, en radiokanal og en tv kanal. Dessuten bretter æ mæ ut på Internett på www.adressa.no. Før ble æ trykka i fullformat, men no har æ gått over til tabloidformat. Sjefen min e Arne Blix, og i 2004 hadde æ et opplag på 84922.
Til slutt skulle lokalavisa Bergensavisa komme opp og avslutte det hele med å si på bergensk: Haloen! Eg hetar Bergens Tidende og er en dagsavis som blir utgitt i Bergen som ligger i Hordaland. Eg ble etablert i 1927 under navnet Bergens Arbeiderblad, men bytta navn til Bergensavisa i 1991. Eg ble etablert som en følge av splittelsen i Arbeiderpartiet i 1923, men ble stanset under andre verdenskrig. Mitt bekreftete nettoopplag var 31896 i 2005. Ansvarlig direktør og admistrerende direktør for meg er Olav Terje Bergo. Jeg har en egen nettutgave, og issje for å skryte, men eg er en av Norges største lokalaviser på nett. (Viktig å legge trykk på r’ene!)
Hele powerpointen skulle begynt med en presentasjon av de tre ulike avistypene riksavis, regionsavis og lokalavis i spisse snakkebobler, ganske kult. Deretter skulle det etter tur komme bilde av tre ulike eksempler på de tre avistypene med bein, armer og hodet som jeg hadde tegna i paint. Først skulle et bilde av riksavisen VG komme opp og ”han” skulle si: Heisann! Jeg heter Verdens Gang, men du kan kalle meg VG. Jeg er en norsk tabloidavis som kommer ut på papir og i elektrisk form. I 1005 hadde jeg det største avisopplaget i Norge med 343 703 eksemplarer. Manageren min, altså ansvarlig direktør for VG er Bernt Ollufsen, og det har han vært siden 1994. Jeg gjorde gjennombruddet mitt 23. juni 1945, kort tid etter annen verdenskrig.
Deretter skulle regionsavisa Adresseavisa komme opp og si på trøndersk:
Hejj! Æ hette Adresseavissa, eller Adressa om du vil. Æ e Norges ældste Dagsavis som fræmdeles kjem ut, og har holdt på helt sida 3. juli 1767, så æ bynn jo å dra på åran. Æ holder te på Heimdal, og her huser vi også et trykkeri, en radiokanal og en tv kanal. Dessuten bretter æ mæ ut på Internett på www.adressa.no. Før ble æ trykka i fullformat, men no har æ gått over til tabloidformat. Sjefen min e Arne Blix, og i 2004 hadde æ et opplag på 84922.
Til slutt skulle lokalavisa Bergensavisa komme opp og avslutte det hele med å si på bergensk: Haloen! Eg hetar Bergens Tidende og er en dagsavis som blir utgitt i Bergen som ligger i Hordaland. Eg ble etablert i 1927 under navnet Bergens Arbeiderblad, men bytta navn til Bergensavisa i 1991. Eg ble etablert som en følge av splittelsen i Arbeiderpartiet i 1923, men ble stanset under andre verdenskrig. Mitt bekreftete nettoopplag var 31896 i 2005. Ansvarlig direktør og admistrerende direktør for meg er Olav Terje Bergo. Jeg har en egen nettutgave, og issje for å skryte, men eg er en av Norges største lokalaviser på nett. (Viktig å legge trykk på r’ene!)
Subscribe to:
Posts (Atom)
