Når man må forhåndsbestille billetter på Kongsberg kino, og man får nummererte plasser, da skjønner man at det er en storfilm på gang. Dette var tilfelle på fredag, da jeg var og så den nye 007 filmen; Casino Royal.
Den nye filmen om James Bond var litt utenom det vanlige spør du meg. De ellers så velutstyrte bilene var ikke der, Bond var blond (!) og istedenfor å lure sjarmerte bond babes i seng, lurte faktisk baben han. Jeg likte den litt nye vrien, og jeg likte den nye James Bond.
Casino Royal er den første historien om agenten James Bond, som denne gangen blir spilt av Daniel Craig. Filmen er laget før på en litt mer komisk måte, men har nå blitt filmatisert på nytt. Kort fortalt skal James Bond komme innpå en terrorist med navnet Le Chiffre, som faktisk er en dansk skuespiller som heter Mads Mikkelsen. Bond kommer i veien for Le Chiffre sine planer og å tjene en stor sum penger, og Le Chiffre må være med i en stor pokerturnering hvor vinneren drar hjem med om lag 150 millioner kroner for å tjene pengene tilbake og unngå å bli drept av de han jobber for. Bond melder seg selvfølgelig også på.
Dette er en fantastisk Bond film, og jeg råder alle til å dra og se den, og jeg vil derfor ikke røpe for mye. Så hvis du liker action og spenning på høyt nivå; ring og bestill billetter nå!
Sunday, November 26, 2006
Monday, November 20, 2006
Dårlig journalistikk.
I dagens Laagendalsposten leste jeg et innlegg om at Espen Graff boikotter Se og Hør. Det hele begynte når Espen skulle gifte seg med sin Janne Seime og hadde sagt ja til at media kunne ta bilder av det nygifte paret utenfor kirken, men at det var det. Alle respekterte dette utenom Se og Hør, og journalisten derfra følgte med til middagen også. Journalisten ringte til en av gjestene i bryluppet og utga seg for å være en gjest han også, for å få veibeskrivelse til brulyppet. Personen som gav beskrivelsen noterte ned nummeret, og det viser seg at det tilhører en journalist som jobber i Se og hør. I bryluppet tok journalisten mange snikbilder av paret, som til slutt ble en 3 siders reportasje i sladrebladet han jobber for. Espen Graff reagerte veldig på dette, og er nå forbannet på dem. Han har ikke engang fått en formell unnskyldning av Se og hør.
I og med at noen av oss kanskje ender opp som journalister en vakker dag synes jeg det er svært viktig å tenke litt over saker som denne. Dette er helt uhørt oppførsel fra en journalist, og jeg blir ordentlig provosert av å høre om slike ting. At noen kan trenge seg inn på folks private liv og missbruke det på denne måten bare for å få tatt noen bilder er helt uhørt, og at en person kan dra det så langt bare for å gjøre en ”god” jobb er jo helt absurd.
Det var mamma som viste meg denne saken, og tilføyde at hun ikke håpet at jeg kom til å bli en sånn journalist. Men slapp av mamma, om jeg noen gang blir journalist, skal jeg aldri bli sånn.
I og med at noen av oss kanskje ender opp som journalister en vakker dag synes jeg det er svært viktig å tenke litt over saker som denne. Dette er helt uhørt oppførsel fra en journalist, og jeg blir ordentlig provosert av å høre om slike ting. At noen kan trenge seg inn på folks private liv og missbruke det på denne måten bare for å få tatt noen bilder er helt uhørt, og at en person kan dra det så langt bare for å gjøre en ”god” jobb er jo helt absurd.
Det var mamma som viste meg denne saken, og tilføyde at hun ikke håpet at jeg kom til å bli en sånn journalist. Men slapp av mamma, om jeg noen gang blir journalist, skal jeg aldri bli sånn.
Sunday, November 12, 2006
Ikke bare en refleksjon, men den faktiske turen til Oslo.
Fredag 10. november fant endelig den etterlengtede medieturen til Oslo sted. Hele turen, fra jeg møtte opp på tog stasjonen litt før åtte på morningen, til jeg stod der igjen rundt klokken halv ti på kvelden, var utrolig vellykket, og jeg kunne virkelig ønske at vi hadde sånn skole hver dag. Når vi kom til Oslo begynte vi med å ta undergrunnsbanen til Nrk’s opplevelsessenter. Først så vi en film om Nrk’s historie, og deretter fikk vi gå fritt omkring inne på senteret, og prøve de ulike tingene senteret hadde å by på. Jeg prøvde meg som værdame og nyhetsoppleser, og jeg tenkte at dette kanskje var noe for meg. Men etter å ha sett meg selv på tv, og hørt på meg selv igjennom ”lyd-lampa”, skjønte jeg at det kanskje ikke var det allikevel
Etter opplevelsessenteret gikk vi for å møte Pål Gordon Nilsen, og han tok oss med inn i en sal hvor han fortalte oss om hvordan det var å jobbe i sportsredaksjonen. Man skulle tro at en sånn jobb bare var fryd og gammen, men etter å ha hørt på han, skjønte jeg at det også var mye hardjobbing inne i bilde, og at det ikke alltid var like lett å sitte og bli dømt av tusenvis av seere som legger merke til vær minste detalj ved deg, som alt fra små uvaner til hvilken farge skjorta de er. Pål sa at hvis man likte å være ute blant folk og møte nye mennesker, var kreativ og virkelig hadde lyst til å bli journalist og muligens komme dit hvor han er i dag etter hvert, var det bare å gå for det. Jeg ble veldig inspirert av han, og drømmen om å utdanne meg for noe innenfor media ble bare sterkere etter å ha hørt på han.
Arne Scheie, den populære NRK veteranen, kom også innom. Det synes mange var stas, inkludert meg. Han har vært med i NRK i mange herrens år, og ser ikke ut til å gi seg med det første. Ting har jo forandret seg veldig siden den gang han fikk jobb, til hvordan man får en jobb i NRK i dag, men han har virkelig jobbet hardt og ofret mye for å komme dit han er i dag. Å kommentere fotball og hopp er det han driver med nå om dagen, og han er veldig takknemmelig for den kombinasjonen, og liker det han driver med. Han sa at det var veldig viktig å synes det man driver med er gøy, for jobben tar over tiden til hobbyer og interesser, og det er derfor viktig at jobben er interessen din. Arne fortalte litt mer om hvordan livet hans hadde vært, før han måtte haste videre. Da tok Pål oss med på en omvisning i de ulike studioene i NRK, og vi fikk se mye spennende som blant annet sportsredaksjonen og redaksjon 1. Et studio blir brukt til flere programmer, og det var veldig rart å se hvor annerledes studioene var i virkeligheten fra det vi var vant til å se på tv. I ett av studioene vi var innom var det øving på gang for ”Kjempesjansen,” og det var spennende å se hvordan det foregikk.
Etter å ha sagt takk og farvel til Pål var det tid for shopping. Fire timer gikk fort, og jeg og de jeg var med måtte haste tilbake ti på fem, men rakk heldigvis frem i god tid før ”Først og sist” skulle begynne. Mamma og pappa ser på dette programmet, og jeg så derfor også litt på det når jeg var mindre, og det var veldig rart å se både studio og Fredrik Skavland i levende livet. Studio var mye mindre enn jeg hadde forestilt meg, og Fredrik Skavland var mye kjekkere. Når sendingen var slutt tok han seg tid til å ta bilde med noen av publikummerne, og jeg var så heldig å være en av de. Jeg tok et godt tak rundt han, og svevde på en sky resten av kvelden. Etter å ha tatt mange bilder av Isak måtte vi hjemover, og vi rakk toget som gikk rundt åtte, og kom derfor hjem til et rimelig tidspunkt. Turen, klassekameratene, alle opplevelsene, alle inntrykkene og alle kjendisene jeg så var med på å gjøre dette til en kjempe flott tur, og jeg håper det blir en til i nærmeste fremtid!
Etter opplevelsessenteret gikk vi for å møte Pål Gordon Nilsen, og han tok oss med inn i en sal hvor han fortalte oss om hvordan det var å jobbe i sportsredaksjonen. Man skulle tro at en sånn jobb bare var fryd og gammen, men etter å ha hørt på han, skjønte jeg at det også var mye hardjobbing inne i bilde, og at det ikke alltid var like lett å sitte og bli dømt av tusenvis av seere som legger merke til vær minste detalj ved deg, som alt fra små uvaner til hvilken farge skjorta de er. Pål sa at hvis man likte å være ute blant folk og møte nye mennesker, var kreativ og virkelig hadde lyst til å bli journalist og muligens komme dit hvor han er i dag etter hvert, var det bare å gå for det. Jeg ble veldig inspirert av han, og drømmen om å utdanne meg for noe innenfor media ble bare sterkere etter å ha hørt på han.
Arne Scheie, den populære NRK veteranen, kom også innom. Det synes mange var stas, inkludert meg. Han har vært med i NRK i mange herrens år, og ser ikke ut til å gi seg med det første. Ting har jo forandret seg veldig siden den gang han fikk jobb, til hvordan man får en jobb i NRK i dag, men han har virkelig jobbet hardt og ofret mye for å komme dit han er i dag. Å kommentere fotball og hopp er det han driver med nå om dagen, og han er veldig takknemmelig for den kombinasjonen, og liker det han driver med. Han sa at det var veldig viktig å synes det man driver med er gøy, for jobben tar over tiden til hobbyer og interesser, og det er derfor viktig at jobben er interessen din. Arne fortalte litt mer om hvordan livet hans hadde vært, før han måtte haste videre. Da tok Pål oss med på en omvisning i de ulike studioene i NRK, og vi fikk se mye spennende som blant annet sportsredaksjonen og redaksjon 1. Et studio blir brukt til flere programmer, og det var veldig rart å se hvor annerledes studioene var i virkeligheten fra det vi var vant til å se på tv. I ett av studioene vi var innom var det øving på gang for ”Kjempesjansen,” og det var spennende å se hvordan det foregikk.
Etter å ha sagt takk og farvel til Pål var det tid for shopping. Fire timer gikk fort, og jeg og de jeg var med måtte haste tilbake ti på fem, men rakk heldigvis frem i god tid før ”Først og sist” skulle begynne. Mamma og pappa ser på dette programmet, og jeg så derfor også litt på det når jeg var mindre, og det var veldig rart å se både studio og Fredrik Skavland i levende livet. Studio var mye mindre enn jeg hadde forestilt meg, og Fredrik Skavland var mye kjekkere. Når sendingen var slutt tok han seg tid til å ta bilde med noen av publikummerne, og jeg var så heldig å være en av de. Jeg tok et godt tak rundt han, og svevde på en sky resten av kvelden. Etter å ha tatt mange bilder av Isak måtte vi hjemover, og vi rakk toget som gikk rundt åtte, og kom derfor hjem til et rimelig tidspunkt. Turen, klassekameratene, alle opplevelsene, alle inntrykkene og alle kjendisene jeg så var med på å gjøre dette til en kjempe flott tur, og jeg håper det blir en til i nærmeste fremtid!
Subscribe to:
Posts (Atom)
