Dårlig journalistikk.

I dagens Laagendalsposten leste jeg et innlegg om at Espen Graff boikotter Se og Hør. Det hele begynte når Espen skulle gifte seg med sin Janne Seime og hadde sagt ja til at media kunne ta bilder av det nygifte paret utenfor kirken, men at det var det. Alle respekterte dette utenom Se og Hør, og journalisten derfra følgte med til middagen også. Journalisten ringte til en av gjestene i bryluppet og utga seg for å være en gjest han også, for å få veibeskrivelse til brulyppet. Personen som gav beskrivelsen noterte ned nummeret, og det viser seg at det tilhører en journalist som jobber i Se og hør. I bryluppet tok journalisten mange snikbilder av paret, som til slutt ble en 3 siders reportasje i sladrebladet han jobber for. Espen Graff reagerte veldig på dette, og er nå forbannet på dem. Han har ikke engang fått en formell unnskyldning av Se og hør.

I og med at noen av oss kanskje ender opp som journalister en vakker dag synes jeg det er svært viktig å tenke litt over saker som denne. Dette er helt uhørt oppførsel fra en journalist, og jeg blir ordentlig provosert av å høre om slike ting. At noen kan trenge seg inn på folks private liv og missbruke det på denne måten bare for å få tatt noen bilder er helt uhørt, og at en person kan dra det så langt bare for å gjøre en ”god” jobb er jo helt absurd.

Det var mamma som viste meg denne saken, og tilføyde at hun ikke håpet at jeg kom til å bli en sånn journalist. Men slapp av mamma, om jeg noen gang blir journalist, skal jeg aldri bli sånn.